Vinterlys i Lofoten

Storm, regn og lavt skydekke var gjennomgangsmelodien på årstes tur til Lofoten. Lavtrykkene sto i kø, bussene var innstilt på grunn av vind og broene var i perioder stengt. Bort sagt mye vær.

Det var ikke mange dagene som sola kom under skydekket, hverken morgen eller kveld. Det spesielle lyset med rød himmel ble ikke en del av pakka på årets tur, det var bare et par ganger sola kom frem under skyene ute i Vestfjorden.

Stornapptinden I morgenlys

Når det stort sett blåste mellom 20 og 30 m/sek i kastene vat det ikke enkelt å få drone opp og holde den oppe uten at alarmen gikk, max rotet hastighet, eller sterk vind. Det var bare å sende den opp mellom vindkastene.

Volandstinden I vinterdrakt

Til å begynne med fikk jeg strendene for meg selv, ingen fotografer som satte spor i sanda eller snøen, men etter hvert kom det mange. Ikke så mange som før pandemien, men jeg talte opp mot 20 daglig på Skagsanden og de andre hot spots etter hvert. Bra for turistindustrien, men jeg synes ikke at det er så trivelig å jobbe med masse folk rundt meg eller også inn i bildene.

Rolig vann var bare i le av bergknausene.

På årets tur hadde jeg planlagt å komme meg mere opp i høyden eller til strendene på nord-siden, men slik ble det ikke. Myrene hadde ikke frosset og alle bekkene var fortsatt åpene. Med 10 til 40 cm snø på toppen var det ikke lett å bevege seg i terrenget, det ble i stedet en jakt på nye temaer og former i strandkanten. Lett å bli gående i ring når kreativiteten eller mangel på den setter grensen. Det blir bare en ting å gjøre, se hvordan været blir i 2023. Ta med ski og kanskje legge turen til februar eller mars når det større sannsynlighet for snø og is.

Fjordis i Flakstadpollen