I mange land, inkludert Norge, har det vært en lang historie med at folk bodde spredt i små landsbyer og gårder. Fiske, jordbruk og andre primære næringer var viktige inntektskilder. Mange av de gamle husene du ser, ble bygget for å huse store familier som trengte plass til både folk og dyr.
Etter hvert som samfunnene utviklet seg, ble det flere muligheter i byene for arbeid og utdanning. Dette førte til flytting fra landsbygda til byene, spesielt blant unge mennesker. De forlot sine hjemsteder for å forfølge bedre jobbmuligheter og utdanning. De unge dro, mens de eldre ble igjen uten nære slektninger, og når de gikk bort, ble husene etterlatt og forfalt.
Mange av disse gamle husene har en stor kulturell verdi. De representerer en viktig del av landets historie og tradisjoner, og det er derfor en økende interesse for å bevare dem som kulturarv.
Noen av de fraflyttede husene blir nå restaurert og brukt til turistformål, mens andre bare blir stående og forfalle
Så, når du ser de gamle og fraflyttede husene i Nord-Norge, kan du tenke på dem som stille vitnesbyrd om en tid da livet var annerledes, og som en del av landets kulturarv.
